Planter til salgs
Kjøp koniferer og stauder rett fra oss

Conifera planteskole
er en liten planteskole som hovedsaklig produserer koniferer (nåletrær), vi har også interesse for vedlikeholdsvennlige planter og staudene vi fører er det.
Hos oss får du kortreiste planter.

Bord1

Conifera Planteskole

Epost: post@conifera.no
Mobil: 906 85434

Besøksadresse:
Kråkstadv 89, Ski (kart)

Postsadresse:
Postboks 72, 1401 Ski




INNLANDSKLIMA
Stabil kulde om vinteren, oftest snødekke, enkelte år kan kulda være svært streng

FJORDKLIMA
Store svingninger i temperatur, kan variere sterkt gjennom vinteren. En vinter kan være svært forskjellig fra år til år.

KLIMASONER
Brukt som mål for planters evne til å tåle kulde. Tradisjonelt oppfattet slik at planter som plasseres i de mest herdige klimasoner skal kunne tåle å plantes i alle klimasoner. Dette er for enkelt! Noen økotyper har så stor klimatoleranse (fenologisk plastisitet), men slett ikke alle. Kort kvile og rask vekststart vinter/vår gjør at kontinentale planter er lite egnet til varierende vinterklima.

FRØFORMERT (generativ formering)
Avkom har stor variasjon i egenskaper, også anlegg for herdighet. Utvalgsarbeid gir oss planter godt egnet for våre klimaforhold.

KLON (vegetativ formering)
Deler av planter (stiklinger, rotknoller etc) benyttes til å produsere nye planter. Genetisk er alle individer av en klon identisk. Under ugunstige forhold kan en vinter utrydde hele klonen, alle plantene har like egenskaper i forhold til herdighet.

FENOLOGISK PLASTISITET

Definisjon Fenologi:
vitenskapen om klimaets innflytelse på vekst og utvikling
Definisjon Plastisk:
Om organisme som er i stand til å tåle varierte ytre livsforhold

ARTER MED STOR KLIMATOLERANSE:

Betula pendula 'Bogstad'
- Hengebjørk
Pinus sylvestris 'Skjåk'
- vanlig skogsfuru med dvergvekst
Acer saccarum
- Sukkerlønn
Acer rubra
- Rødlønn
Quercus rubra
- Rødeik
Robinia pseudoacacasia
- Storrobinia

VINTERHERDIGHET:
- Vekstavslutning før frosten kommer
- Omstilling til kvile
- Lang nok kvileperiode til å hindre vekst på ettervinteren
- Treg start om våren
- Rask tilbakestilling ved kulde om våren

Trær for framtidens klima

av Atle Håbjørg og Frøydis Hardeng


Trær og busker har et stort bruksspekter. De brukes både av estetiske, tekniske og miljømessige grunner. De inngår i praktisk talt alle typer grøntanlegg fra Lindesnes til Nordkapp og fra fjord til fjell. De brukes i private hager, parker, trafikk- og industrianlegg med betydelig forurensning, sports- og rekreasjonsanlegg og til landskapspleietiltak i forbindelse med store tekniske inngrep i landskapet. I Norge har vi store klimavariasjoner fra nord til sør og fra kyst til fjellstrøk. Derfor er det viktig at vi finner fram til klimaraser som trives og utvikler seg tilfredsstillende under varierende miljøforhold.

Kaldt klima i nord og
innlandsklima (kontinentalt klima) i øst

Nord i landet har vi et kaldt klima med stabil vinter og kort hektisk sommer. Vekstsesongen er på de mest utsatte steder under 3 måneder og sola skinner hele døgnet. Innlandsstrøk i øst kan ha temperaturer i løpet av året fra -50°C til +35°C, men i vintersesongen er det stabilt kaldt vær. Planter som kommer lett i vekst vil dominere der vekstsesongen er kort, de utnytter en liten varmesum best. Ulempen er at de også vil reagere med vekst i varmeperioder om vinteren. Planter i vekst tåler lite frost og skades når temperaturen dropper fra pluss til minus. Jo raskere temperaturskiftet skjer jo større er risiko for skade.

Kystklima (maritimt klima) i sør

Lengst sør er vekstsesongen bortimot 7 måneder, med høge sommertemperaturer og ustabile vinterforhold. I kyststrøk i sørvestre deler av landet er vinterklimaet ustabilt med temperaturer som sjelden eller aldri går under -10°C og sommertemperaturer som ikke overskrider 25°C. Kystraser krever mer varme (større akkumulert varmesum) før knoppene brister, de vil begynne å vokse senere på våren enn innlands- og nordlige raser. De er tregere og lar seg ikke lure av en kort varmeperiode, med andre ord bedre tilpasset et ustabilt klima.

Naturens klimatilpasning

I alle plantearter er det stor variasjon i praktisk talt alle egenskaper - vekstform, vekstkraft, herdighet, resistens mot forurensning, forflyttningstoleranse dvs evne til å utvikle seg normalt under ulike miljøforhold. Forflyttningsstudier har da også vist at stedeget materiale har konkurransefortrinn framfor innflyttere, provenienser eller klimaraser som har tilpasset seg det lokale klima gjennom lang tid klarer seg oftest best. Frostskader og plantedød hos sørlig materiale når det flyttes nordover er vel kjent og har vært det dominerende motiv for de fleste norske foredlingsprogram i jord-, skog- og hagebruk. Mindre kjent har det vært at planter fra innlandet og nordlige strøk ikke tåler forflyttningen til sørlige og maritime strøk (frostskader pga tidlig vekststart).
Det er i dag stor enighet om at vårt klima er i ferd med å endres (FN's Klimapanel, Interdepartemental Klimautredning, World Watch Institute m.flere). Det blir varmere, våtere og villere - når polare lavtrykk møter varme vestlige vinder blir det økt vindhastighet, kraftige skybrudd og vi nevner spesielt den faktor som er mest problematisk for vegetasjonen: store fall i temperaturen. Vinterstid får dette store konsekvenser med omfattende kambieskader og plantedød. Skadene vi ser nå er helt annerledes enn de vi hadde for 15-20 år siden - da var toppfrost pga sein vekstavslutning dominerende, nå er skadene oftest forårsaket av for tidlig vekststart.
I fjordstrøk kan klimaet være kontinentalt preget (stabil sterk kulde) det ene året, mens det neste år kan være maritimt (varme og kulde vekselvis). Naturen foretar et allsidig seleksjonspress som frambringer planter med stor forflyttningstoleranse egnet til dyrking over et stort geografisk område. Dette er ettertraktede egenskaper for å sette vegetasjonen bedre istand til å tåle de klimaendringer som er på gang. Den sterke maritimiseringen av vårt klima vil kreve planter med så djup kvile at den ikke lar seg "lure" til vekststart i varmeperioder i vinterhalvåret for deretter å skades i etterfølgende frostperioder. Forsøk har vist at også industri- og trafikkforurensninger generelt fører til kortere kvile hos plantene og dermed økende fare for frostskade. Dette har vært et vanlig fenomen særlig langs sterkt trafikkerte veger de siste 8-10 år. På grunn av naturlig kortere kvile, er nordlige og kontinentale arter og økotyper særlig utsatt for slike skader.

Plantemateriale for framtidens klima

Vårt framtidige plantemateriale og særlig trær som helst skal bli både 1 og 2 hundre år må tåle vekslende vintervarme/-kulde og de spesielle miljøforhold vi har i våre nærområder. Planter med disse egenskaper finnes i by og tettsteder på sørlige maritime lokaliteter med store svingninger i vintertemperatur. Slike miljøforhold er det på østkysten av USA/Canada. Testing/prøving over en 10-12 års periode har vist at planter derfra er velegnet for østlandet. Arter som rødlønn, sukkerlønn, rødeik, myreik og robinia vil med sine kraftige høstfarger være en stor berikelse i norske nærmiljø. Det satses på frøformering fra utvalgte morplanter for ikke å risikere import av nye skadegjørere som lett kan etablere seg under vårt nye klima.

==> Tilbake til toppen