Planter til salgs
Kjøp koniferer og stauder rett fra oss

Conifera planteskole
er en liten planteskole som hovedsaklig produserer koniferer (nåletrær), vi har også interesse for vedlikeholdsvennlige planter og staudene vi fører er det.
Hos oss får du kortreiste planter.

Bord1

Conifera Planteskole

Epost: post@conifera.no
Mobil: 906 85434

Besøksadresse:
Kråkstadv 89, Ski (kart)

Postsadresse:
Postboks 72, 1401 Ski

Furu (Pinus sylvestris)

Tekst og foto: Frøydis Hardeng, Conifera Planteskole

Gammelt furutre, P. sylvestris

Furu: skogsfuru, norsk dvergfuru

Alle kjenner skogsfuru (Pinus sylvestris) - ett av de vanligste trær i norsk natur. Furu vokser vilt - nesten over alt. I havgapet har den klort seg fast i en liten bergsprekk, på fjellet er furu en av de siste som gir opp for tregrensa. Gamle furutrær er naturens eget kunstverk, rødbrun stamme og uregelmessige greiner danner en karakteristisk skulpturell form.
Men visste du at skogsfurua også kan være flat og krypende? Noen steder i landet, f.eks. i Skjåk finnes en furubestand med stor variasjon i vekstform.
Bildet under viser en krypende furu fra Skjåk, greinene ligger helt ned på steinene.
P. sylvestris fra Skjk, krypende form 2001 I skogbruket plantes trær for å bli tømmervirke, trærne skal vokse fort og få rette stammer for å bli godt råmateriale til trelast. En periode var det mangel på furufrø i landet, og furukongler ble betalt pr kilo. I Skjåk fantes mange små trær og konglene var lette å høste - de hang ikke så høyt. Trær fra disse frøene var dårlig butikk for skogbruket, de vokste for sakte. Men i en tid hvor hagene blir mindre og mindre har små trær et bruksområde. P. sylvestris fra Skjk, Conifera planteskole 2001 Historien om de saktevoksende skogsfuruene fra Skjåk fikk Arne Rusten og Atle Håbjørg til å samle podekvist, det står fortsatt 'Skjåkfuru' i planteskolen Norges Landbrukshøgskole, i Son (hos Atle Håbjørg) og her på planteskolen vår. Rett nok har flere av disse gått ut, trolig pga det ustabile klima i senere tid, men de som fortsatt står har bevist at de tåler det klima vi har hatt her de siste tiårene.
Furu trenger mye lys for å utvikle seg til tette pene trær. Nøysom, tåler mye tørke og skrinn jord. Pælerot (lite røtter i øvre jordlag) gjør at den konkurrerer lite med andre vekster om vann og næring. Oppstamming (fjerne de nederste greinene) slipper til lys under treet slik at andre kulturer kan trives. En får også tydelig fram stammens vakre fargespill.

Noen furutrær får en annen lysere nålfarge om høsten. Enkelte kultivarer har en gul farge hele året, den er særlig tydelig på nyskudd. Furu er svært vanskelig å formere med stiklinger, derfor må kultivarer av furu formeres ved poding. De gule kultivarene har ofte navn som 'aurea' og 'gold'.

En spesiell variant av 'Skjåkfuru' får vi ved å pode kvist fra en krypende furu på stammehøyde over 1 meter. Greinene søker ut til siden eller blir hengende og vi får en paraplyliknende form, se bilde under.

P. sylvestris fra Skjk, Conifera planteskole 2002

Conifera planteskole har satt i gang produksjon av de to 'Skjåkfuruene' som er avbildet. MEN, ting tar tid - det vil ta ennå noen år før vi kan ha disse på markedet.


Kilder:

==> Tilbake til toppen